Download Alien Rampage

Alien Rampage er akkurat den type spill jeg ville elsket tilbake i 1993. Uheldigvis kunne jeg ikke spille det i 1993 i og med at det ikke ble lansert før 1996. Det er 3 år atter at Doom gjorde sin debut, to år etter WarCraft og X-Com, og i 1996 hadde til og med disse spillene etterfølgere. Spill-markedet hadde gått et godt styke forbi side-scrollende skytespill og på vei inn i 3D og RTS. Alien Rampage entret markedet alt for sent. Muligens håpet utviklerene å vekke til live en utgått genre, eller at spillet hadde en smule lang utviklings-periode. Uansett grunn så markerer dette spillet det første og det siste spillet assosiert med utviklings-teamet "Inner Sircle Creations".

Dette spillet kunne virkelig ha blitt holdbart om spill-området hadde blitt litt enklere. Det kan skryte av 5 level multi-parallax scrollende bakgrunner, god kontroll, nyskapende sikte-metoder og blod. Masse blod. Utrust deg med en av de syv tilgjengelige våpnene og blås en flamme-pustende snegle til himmels. Eller en alien spisende plante, en klikkende krabbelignende monster, en laser-skytende reptil øglemann. Din belønning er å bli nedsyltet av slimete gugge. Men ikke alt som rører seg er fientlig. En rar liten mann i kappe vil selge deg våpen med de pengene du samler inn. Venlige larver vil bære deg på ryggen gjennom jungelen. Der er også Moorgs rundt om kring. Kraftige lokale slaver som vil hjelpe deg om du setter dem fri. Moorg'ene kan åpne dører du ikke klarer, stå på knapper for deg, gi deg penger, og i hvert fall i ett tilfelle (i det første nivået), bøye seg ned så du klarer å klatre på deres rygg til et høyere nivå.

Spillets plot starter når vår alien anti-helt, som ser mistenkelig ut som avkommet til Gene Simons og Kermit the Frog, blir skutt ned over en primitiv planet og sverger å hevne seg mens han ser etter delene for å reparere sitt skip. Ikke at han trenger en unskyldning. Min gjetning er at denne fyren ville gjevnet hele planeten med jorden, kun fordi det ikke er noe annet på TV en repriser.

Oppgavene i spillet er rimelig standard. Finn en bryter, hent en nøkkel, og gå så dit du ikke kunne nå før. Det er ikke altid soleklart hva en enkelt bryter gjør, så du må muligens jakte litt rundt en stund. Det er vanligvis ikke så vanskelig å finne, og du trenger ikke reise langt for å finne ut, om du da ikke har den fjærneste anelse hva den bryteren gjorde, eller du ofte faller ned det samme hullet til lavere nivå. Spillet gjør en god jobb med å gi deg nok spill-tid. Alle de 20 nivåene er meget omfattende, og oppgavene sørger for at du ikke bare zipper igjennom.

I 1996 ville dette spillet ha blitt nødt til å bli mye mer nytenkende en det var, om det ønsket å kjempe mot andre giganter i sin tid. Men det har ingen betydning nå. Tiden, den evige utgjevneren, har minsket styrken til disse gigantenes innvirkning, så nå kan vi nyte dette spillet som vi alle kunne ha visst om, hadde det hatt litt mere flaks.